Når en leser om de forskjellige langturseilererfaringene fra Chuuk Lagoon i Mikronesiaføderasjonen er det ikke mye positivt å finne. Vi hadde derfor ikke så høye forventinger og vi var veldig spente på hvordan vi ville bli tatt i mot og hvor lenge vi kom til å bli.

Chuuk Lagoon var japans hovedkvarter for deres flåte under WWII, og her i lagunen lå både krigsskip og forsyningsskip. Amerikanernes «Operation Hailstone» var et flyangrep over øyene i lagunen 17. februar i 1944, og omtales som hevnen på Pearl Harbour. To rekognoseringsfly amerikanerne sendte ut i forkant, gjorde at japanerne rakk å sende ut de fleste krigsskipene, men forsyningsskip, fly osv. var igjen i lagunen. Japanerne så ikke angrepet da det startet, i skumringen, og ble tatt fullstendig på senga. På 36 timer ble rullebanene ødelagt, 250 fly ødelagt eller tilintetgjort, og 220 000 skipstonnasje senket.

Vi seilte inn i lagunen fredag morgen, og la oss inntil bryggen som var beskrevet i diverse seileblogger. Toll og biosikkerhet var raskt på plass, og prosessen gikk kjapt, men så kom immigrasjon… Klokken var tolv på en fredag(!), de hadde ikke sett vår forhåndssendte søknad (tre eposter for over en mnd. siden), og vi hadde visstnok fylt ut feil dokument. De måtte snakke med hovedkontoret, og lovet oss innvilget opphold innen fredag kveld/lørdag morgen. Etter ni dager på havet var vi veldig lystne på en tur i land og heldigvis gav de oss lov til en liten handletur. Da vi ikke fikk svar på søknaden vår lørdag morgen heller (to uker turistopphold), strakk vi strikken litt lengre og tok en handletur til, en liten gummibåttur og middag på Truk Stop hotell.

På mandagen fikk vi endelig lov til å dykke og vi ankret opp utenfor Truk Stop dykkesenter og hotell. Moroa kunne begynne. Vi lå fint og ble tatt i mot med åpne armer. Folk i Chuuk smiler og vinker når de kjører forbi oss i båtene sine, på vei til jobb og skole, og vi fikk tilbud om både hummer og bananer fra et par av dem, helt topp. Tilknyttet Truk Stop er både Tamara og vi trygt ivaretatt, og vi har fått et veldig godt inntrykk av Chuuk.

Dykkerne vi har vært sammen med er en topp gjeng, og passer oss helt perfekt. Det er et engelsk par, Suzanne og Simon, Brad og Katie, som for tiden bor i Yap, og James og Corky som driver dykkesenteret her. Vi har hatt det kjempegøy og ekstra stas er det at Brad er profesjonell fotograf og jeg har fått lov å bruke bildene hans.

En dykkefri dag ble det også tur på land med en herlig lokal guide og Suzanne og Simon. Vi fikk oss en tur til Japanernes fyrlykt, deres bombesikre hovedkvarter og et par bunkerser på øya. Vi storkoste oss.

Vårt opphold i Chuuk har overgått alle forventninger, og vi er kjempefornøyd. Vi har begge fått dykket på mange forskjellige båter, tilpasset våre ferdigheter og sertifikater. Lars-Fredrik har fått sine dype dykk også. Bl. a. på skipet som heter San Fransisco Maru. For en plass.