Tamara kom til Palau etter 7 døgn til sjøs. Vi hadde god vind, og ombord var det banandietten som gjaldt…

Heldigvis hadde vi fiskelykken med oss og fikk en fin «yellowfin tuna». Vi går for tunfisk istedenfor lutefisk i førjulstiden i år.

Vi hadde også med en gjest i ca. tolv timer. Han holdt seg på samme stedet og slumret seg gjennom natten. Forhåpentligvis skulle vi i samme retning.

Palau er et fantastisk sted, men som de siste øyene vi har vært på, bærer det med seg en voldsom historie fra 2. verdenskrig. Vi la oss på en av moringene til «Sams Tours», og ble godt tatt i mot av de som jobber der, og den lille yacht club’en «Royal Belau Yacht Club». Etter et par dager med innsjekk og «byliv», var vi klare for mer moro, og først ble det et grottedykk i bukten vi lå.

Vi ordnet oss tillatelse for området kalt «Rock Island», og her fant vi noen av de mest idylliske ankringene vi har vært.

Fra ankringen vår på «Rock Islands» var det en ganske lang, men overkommelig, gummibåttur til Peleliu. Vi hadde booket en sightseeing på land, dette er øya for et virkelig omstridt slag under 2. verdenskrig. Veldig mange liv gikk tapt, og det ble diskutert hvorvidt det var strategisk viktig for Amerika å sikre seg denne øye med flystripe.

Vi møtte opp på nordsiden av øya, der vi traff «Rangers» som passer på naturreservatene rundt her, og at turister betaler for seg. Vi hadde selvfølgelig kjørt jolla over «restricted area», men slapp bot. Det var nok det mest spektakulære som hadde skjedd i det siste, for det ble snakket om av alle på bryggen…

Klokken ni ble vi plukket opp av guiden vår, en morsom type, som kunne mye. Slaget her ble spesielt fordi japanerne hadde okkupert området i 30 år, den lille fjellknausen som etterhvert fikk navnet «Bloody Nose Ridge», hadde mange naturlige grotter, og japanerne hadde utvidet med utallige bunkerser, og våpenstillinger.  Amerikanerne brukte 72 døgn på å okkupere en øy de trodde de skulle overta i løpet av tre. Det ble mange døde og mange sårede. Slaget er også veldig omstridt strategisk, om de i det hele tatt trengte denne øya med flystripen nær Filippinene.

Palau har virkelig vist seg fra sin vakre og sin historiske side. Vi er imponert over hvor mye som er urørt. Her har ikke folk samlet «suvenirer» som på de andre øyene. Utrolig mye ligger igjen i grotter, bunkerser og bygninger.

Vi har hatt et fantastisk opphold, folk er hjertelige og vi har storkost oss. I morgen går turen til Tamara videre. Vi heiser seil og tar et kjempelangt legg, håper å komme til Singapore før julaften. Vi gleder oss, og det ser ut til at vinden blir god.

 

 

 

Sailing Tamara Uncategorized Langtur langturseiling Palau Peleliu Sailing Sailing Tamara seiling Tamara