Lørdag 9. april skulle Tamara endelig gjennom Panamakanalen. Vi gledet oss masse, men undertegnede kjente også på spenningen ved å få skuta vår trygt gjennom dette gedigne byggverket.

Siden vi bare er fire ombord (Lene og Jan-Erik, Lars-Fredrik og meg), trengte vi en «line handler» til for å få gå gjennom kanalen. Vi fikk ikke bare en, men tre skravlete tyskere ombord, så med skuta full dro vi til «the flats» for å plukke opp losen vår.

Klokken syv lørdag kveld var vi helt klare. Losen var på plass, kjempeerfaren og proff, pizza´n stod i ovnen og tyskerne skravlet. Stemningen var på topp. I slusene som heter Gatun locks og går mellom innsjøen og Karibia skulle Tamara ligge inntil et passasjerskip med en litt mindre seilbåt utenpå. Foran oss lå et stort frakteskip. Det er mye vann som flyttes på, propeller som går og bra action, men alt gikk strålende med både båt og mannskap.

Natten tilbrakte vi i innsjøen, det er visst mye krokodiller der, men det var ingen som svømte forbi oss. Vi droppet badingen for det.

Nedoverturen startet tidlig søndag morgen, da ny los kom ombord klokken åtte. Vi hadde en super formiddag gjennom kanalen, for et vanvittig byggverk det er, før vi kom til Pedro Miguel-slusen kl. to. Denne gangen lå vi i midten av slusene med en seilbåt på hver side og en kjempestor lastebåt bak. Vi følte oss ikke veldig store under baugen der, men det gikk veldig greit, og plutselig åpnet den siste sluseporten mot Stillehavet seg. FOR ET ØYEBLIKK og FOR EN FØLELSE. Det er nesten som et nytt eventyr starter nå, og vi har bare så vidt begynt.

Panama city møtte oss med en spektakulær skyline i solnedgang, vi har bunkret det meste, båtbutikker er trålet, en fancy sushirestaurant er besøkt, Tamara har fått solbeskyttelse over cockpit, og vi er klare for resten av eventyret!

Wilhelm er med og fredag drar vi til Las Perlas, så blir det Galapagos. Følg oss på bloggen, vi oppdaterer med satellittelefon der vi ikke har nett.