Det var på tide å utforske Cuba med båt, og vi satte seil vestover. På kartet så vi en liten bukt med et spennende vrak, og vi ville selvfølgelig dit. Hele bukten er beskyttet av rev, og kartene er mangelfulle, så vi tok ned seil, jeg stilte meg i baugen, og så kjørte vi sakte for å se om vi kunne komme innenfor. Det tok ikke lang tid før en liten fiskebåt kom utover i full fart, og ved hjelp av noen få engelske og spanske gloser, samt mye tegnespråk, geleidet de oss inn. Vi var selvfølgelig på vei i helt feil retning. Litt av vraket lå over vann, og det fungerte som sjømerke, med en liten bøye på. Vi gav fiskerne to par billige solbriller og et par øl.

Vi var ikke sene om å ta frem dykkerutstyret og vi fikk noen fantastiske dykk på vraket og revet de neste dagene. Vraket er et spansk krigsskip fra 1850-tallet og heter Biscaya. Gutta testet litt hjemmelaget fangstutstyr, men dessverre var både fisk, krabber og hummer vanskelig å få tak på. Ikke for de lokale fiskerne, så de kom med fisk og hummer hver kveld, solbrillene var tydeligvis populære. Vi spedde på med et par t-skjorter også.

 

  
    
    
   

  
Handletur ble det, og den ene fiskern tok på seg oppgaven og ta oss med rundt til de forskjellige hagene til folk. Vi fikk løk og paprika hos en, tomater hos en annen, og egg hos en tredje. Vi hadde etterhvert bare stor valuta, CUC, så det ble veldig mye tomater… En halvkilo kostet 3 lokale peso (25 lokale peso = 1 CUC). Vi måtte bare stoppe opplessing, så de fikk litt ekstra penger.

 

  

  
    
  

  
   

 
Etter fire dager dro vi videre til neste bukt. Som sist hadde vi ikke bra kart, men så en seilbåt på innsiden av revene, kastet anker og sjekket ut med gummibåten, før vi prøvde oss. Det gikk akkurat, og den andre båten var norsk! Det ble en kjempekoselig kveld ombord i Nomad hos Nina og Kristian. Dessverre skulle de videre dagen etter, men vi rakk å utveksle litt bøker og kontaktinformasjon. Vi håper at vi møtes igjen en gang. 

Vi vinket Nomad av gårde, men det gikk ikke lang tid før det kom en nordmann til! Helt herlig å se Luna med skipper Lars entre den lille bukten. Vi hadde en «fikse-og-ordne»-dag, før vi dro til by’n. Det var lørdag og gatefest. Etter middag på en koselig restaurant ved vannet, samlet vi oss sammen med resten av byen på torget ved stranden, med livemusikk og dans. Utrolig moro, og Lars som har seilt i 14 år hadde mange fine tips og triks til oss, samtidig som han er en skikkelig bra fyr, og vi setter pris på å ha blitt kjent med han. 

  
Søndag morgen heiste vi seil igjen og hadde en fin kryss tilbake til Santiago de Cuba. Her blir det to dager med fiksing og ordning og Anders mønstrer av. Så setter Tamara seil mot Panama og San Blas.

Cuba vil alltid være et reisemål vi husker fra turen, og gjestfriheten de har vist oss er noe vi vil ta med oss videre.

Sailing Tamara Uncategorized Cuba Langtur Sailing seiling Tamaraseiltur