Cuba

Tamara seilte 641 nm med alt fra vindstille til 30 knop! En kjempemorsom tur, der Anders og Lars-Fredrik hadde en nattevakt med milsluking tilsvarende ARC’en. Tøffingene jeg er så heldig å seile sammen med var litt utålmodige og som sagt; de er tøffe.

For dere som vil seile til Cuba: GJØR DET!

Velg en «port of call» som første landkjenning.

Vi kom til Santiago de Cuba. Som alle guidebøker og blogger anbefaler kalte vi opp havnen jevnlig fra 12 nm avstand, vi fikk kontakt ved innseilingen. De er kjempeproffe på mottak, vi ble møtt av immigrasjon og helsedame før vi kom til kai. Immigrasjon tar med pass og båtpapirene, mens damen sjekket for insekter, vaksinasjonskort, feber og dårlig mat. Etter bestått la vi til kai (første gang siden St. Lucia), og det ble vanlig immigrasjon. Det gikk mye raskere enn de fleste andre steder vi har vært, selvom det var mer omfattende. Hund fikk vi også besøk av, den lette etter våpen, men fant selvfølgelig bare nødrakettene våre.

Vel mottatt feiret også helsedamen sammen med oss med en kjapp ankerdram.

Greit å vite:

– Vi fikk vekslet penger på havnekontoret, dollar til CUC.

– Cuba har to valutaer;

CUC, fint for turister til immigrasjon, transport, restaurant osv.

CUP, valutaen innbyggerne bruker mest, for turister til kjøp av frukt, grønt og lignende, samt små «veikroer» og kiosker (mye mindre verdt).

Vær litt obs på hva du får tilbake i veksel. En CUC er ca. 25 CUP

– Internett finnes bare på dedikerte plasser i byene. De er lette å se med alle som «henger der» med mobiler, nettbrett og pc’er, spør noen så forteller de hvor det er. En må kjøpe wifi-kort og dette selges gjerne på gaten i nærheten, eller i telebutikk. Du får halvtime- og timeskort. Mobilnett er ikke bra utbygd og du må være Cubaner for å få lov til å kjøpe sim-kort.

– prat med hustlere, de er hjelpsomme og kan det meste. Bestem deg for når det er nok og si fra.

– bli med hjem på middag og skal du sove på land, bruk casa de particular, også her hjelper hustlerne til.

– amerikanske gamle biler kan dessverre ikke leies uten lokal sjåfør (vi prøvde hardt), etter tre dager ble det «vanlig leiebil». Det er dyrt og kan være lurt å forhåndsbestille på nett.

– Med dårlig tilgang på varer vil cubanerne gjerne bytte. Statslønn er 22 CUC (ca. 250,- nok) per mnd. og et par sko koster f.eks 50 CUC. Elektronikk, klær og sko står dermed høyt i kurs. En gammel, brukt touch-telefon er verdt cigarer til 7000,- nok.

Etter ankerdrammen var Tamaracrewet klare for å oppleve Santiago de Cuba og vi fikk fort taxi til sentrum. Første biltur ble dermed i en gammel Moskvich hvor INGENTING virker. Vi ble kjørt til en kul privat restaurant, vi måtte gå forbi tv’n og familiemedlemmene som så på, på vei til bordet. Etter god cubansk middag, var vi klare for litt uteliv. En hustler tok oss med til en plass med liveband og salsa, og dermed fikk vi testet dansefoten også… Salsa’n er bittelitt rusten (aldri ordentlig lært) for alle tre, men vi kastet oss ut i det. Utrolig gøy.

I havnen fikk vi en slags fast hustlerfamilie. Superkoselig og passe slitsom gjeng. Der leverte vi klesvask til mor (Rosa), sønnen (Lazaro) fikset oss taxi, fra far (Peter) kunne vi kjøpe cigarer og selvfølgelig ble vi bedt på middag. Vi hadde møtt et kjempekoselig amerikansk par i havnen, og sammen med dem dro vi på middagsbesøk. Det ble en kveld vi aldri vil glemme med fantastisk mat, cigartest, historier, amerikanske Lee spilte mandolin, og vi danset.

Vi tok båt ut til en liten øy i innseilingen, der kjøpte vi ferske tomater og paprika for kun noen få lokale peso og gikk på restauranten til familien til Lazaros kompis. Det ble en opplevelse vanskelig å beskrive. Tre eldre menn spilte og sang gamle amerikanske låter for oss, mens vi spiste fantastisk hummer, og ble vartet opp med beste cubanske gjestfrihet.

Dagen etter bar det av gårde på roadtrip. Vi hadde stappet kjølebag’en full og pakket lett i hver vår sekk. Litt sprøtt å skulle forlate Tamara for mer enn en dag, og å sove på land igjen. Veiene er sånn passe, men det er mye moro å se, og vi stoppet og kjøpte frukt fra fruktselgerne som står langs veien.

 

På roadtrip…

 

Vanlig veikiosk

 

 

Busstur



Første stopp ble Camagüey. Det høljet ned, og vi stoppet utenfor et tilfeldig «casa particular». De hadde dessverre ikke rom til oss, men ringte rundt og fant en familie med plass. Stort rom med eget bad, helt topp. Så satte vi kursen for Trinidad. Det ble en morsom biltur med stopp på lokalt «gatekjøkken» og super mat, samt en liten omkjøring ned til en liten by ved vannet.

 

Lokalt gatekjøkken – Anders matcher

Trinidad er et nydelig sted, like fint som beskrevet i guidebøkene, og her møtte vi mange turister for første gang. Vi bodde hos Ligia den første natten og hun gav oss mange tips om Trinidad. Det var fredag og fullt av liv. Vi spiste på en stor restaurant, og traff selvfølgelig noen nordmenn på sykkeltur, før vi gikk ut i gatene. Det ble et par drinker i vinduskarmen og inne på et galleri, forsøk på «irish coffee» på en café (de hadde kjempegod kaffeis), live salsaband i en bakgårdsrestaurnat (jeg fikk testet salsa’n med en cubansk herre på 82 år) og discotek i en grotte. En kveld med mye latter, nye bekjentskaper og moro.

 

Trinidad



Dagen etter ble det byvandring, strandtur i Amerikaner og middag på pizzarestaurant. Lars-Fredrik er fremdeles sjokkert over at menn har lov til å gå i speedo og også g-streng på offentlige strender. Kvelden ble rundet av på en liten pub med symaskiner og badekar(!), vi likte det.

Havana var reisens mål og her bodde vi hos et eldre ektepar i nærheten av Plaza de la Revolution. Vi dro på revolusjonsmuseet, kjørte gul «eggetaxi», spiste pizza på hjørnet, gikk oss vill i gamlebyen, hørte på livemusikk på små cafeer og vi dro på et danseutested. Da vi kom dit så vi fort at vi var de eneste turistene, vi fikk bord ved siden av dansegulvet og en scene; det var stand-up show! Vi sitter igjen med inntrykket at han var en flink og kritisk fyr, folk lo mye, Anders ble kommentert opptil flere ganger, norsk og singel… Han ble kjempepopulær etterpå, og vi fikk svingt oss skikkelig på dansegulvet alle tre.


  

Turen tilbake ble en busstur på 15 timer… Tamara ventet, og jammen var det ikke bra å komme hjem også. 🙂

Sailing Tamara Uncategorized

ginalill View All →

Starter på verdens beste eventyr sammen med Lars-Fredrik på Tamaraseiltur den 1. august 2015

3 Comments Legg igjen en kommentar

  1. Cuba er helt klart verd et besøk! Må si jeg har ventet på denne oppdateringen da det nå er lenge siden sist 🙂 godt å høre fra dere igjen! Stor klem

    Likt av 1 person

  2. Wow! Takk for en fantastisk reiseskildring, Gina! Føler litt at jeg er med på turen,-takk,takk!😄 Her er påska rett rundt hjørnet, og i dag har det vært skikkelig vår-stemning i Oslo☀️☀️☀️💐 Så nå gleder vi oss masse til mange fridager i snøskavvel’n😎🍺⛷🐥 Kos dere videre og lykke til videre på neste etappe!😝
    Stor klæm til dere begge!😚😘

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Fru Bee.

Travel. Inspiration. Memories for life.

%d bloggere like this: