Nettene ombord er fantastiske og er nok grunnen til at slitne mannskap orker å stå til rors gjennom de mørke timene. Nå er månen halv og lyser ikke opp himmelen før i tre-/fire-tiden, så det er en spektakulær stjernevrimmel over oss før det.

Men så, når du aner fred og ingen fare og sitter og grubler under stjernene, treffer de. Glatte og sleipe og kommer som prosjektiler rett i fanget. Store og små og knallblå. Stort sett våkner en skikkelig til og også den andre på vakt. Jeg står nok for de høyeste hylene, men du har ikke sjans til å forutse eller høre at de kommer.

En morgen samlet morgenteamet 7 flyvefisk fra dekk, og vi har hatt mange i cockpit som vi rekker å få over bord. De er skikkelig kule, men voldsomme overraskelser. Umulig å fange på bilde dessverre, men desto enklere å fange i Tamaras cockpit.

God lørdag alle sammen.