Turen til Kreta ble passe frustrerende med lite vind, motvind og enda kraftigere motvind, men med følelsen av å ha kommet til Europa, og med en båt som fremdeles fungerer fint, gikk det greit. Vi har det også veldig bra ombord når vi er underveis.
Å komme til Kreta er topp for en Europeer som lengter litt hjem. Noen formaliteter er det med innsjekk, men det kan ikke sammenlignes med tidligere erfaringer. Vi fikk også en super mottagelse av «Lazy Jack» (som lå litt foran i løypa) og de spanderte middag på en lokal restaurant. Det ble en helt herlig kveld. Å komme til en liten gresk by, med gode muligheter for shopping, en forståelig kultur og like mange damer som menn ute på kveldene, var fint. Det ble noen nye sko, fine servietter og telys, som for undertegnede var stas å få ombord igjen (servietter er visst ikke så vanlig utenfor Europa).
«Mr. Percival» kom også til Agios Nikolaos, vi hadde noen sosiale og morsomme kvelder med både dem og «Lazy Jack», før vi fikk besøk.
Det var en helt topp følelse å ta imot Camilla og Alexander på flyplassen, og for et opphold det ble. Litt kjente som de er med gresk øyhopping, la vi en fin rute til øyer ingen av oss hadde vært, og de innførte oss kjapt i greske retter og drikkevarer. Været var på vår side, og vi hadde sol hver eneste dag.
Den første dagen flyttet vi oss til en liten bukt rett nord for Agios Nikolaos, og der ble det både strandtur med soling og bading på en liten øy, og restaurantbesøk på fastlandet. Mandag satt vi kursen mot Anafi, en liten øy i Kykladene. Ankringen ble røff med mye bølger, så etter en dagstur på land og kaffe i strandkanten, satte vi kursen videre. Planen var egentlig Amorgos, men litt kjapt gikk det, og dermed reiste vi til Astipalaia.
Etter en dag med utforskning av Skala, den største byen på Astipalaia, bl. a. med tur til toppen med en vakker ruin av et fort, flyttet vi oss til øyas store lagune, Vathi. Her så vi at det fantes grotter, og med grotteentusiasten ombord, tok det ikke lang tid før vi var på oppdagelsesferd. Først med gummibåt, så på land. Turen på land var en liten utfordring, da det ikke var noen sti, men Lars-Fredrik hadde «los», og jammen fant han ikke grottene også. Det ble ordentlig moro.
Så dro vi til Amorgos, og vi la oss til kai i Katapola. Nok en perle av en liten by, og en øy med flere severdigheter, den mest kjente et kloster bygget i en bratt fjellside. Her ble det billeie, en liten Panda, og den tok oss fint rundt på både asfalterte og mer ulendte grusveier. Byen Hora, øyas største, ligger langt oppe i fjellene, og også den avla vi et besøk.
Fra Amorgos gikk turen tilbake til Kreta, og gjestene fikk være med på en døgnlang seilas. Det gikk over all forventning, og turen var helt super. Vi la oss i Chania og hadde en like fin dag sammen der, før gjestene måtte fly tilbake til Norge. Rett før de reiste kom den gode nyheten om at Lars-Fredrik og jeg var blitt tante og onkel til Herman, og da fikk vi feiret det også! Gratulerer igjen, Sofie og Anders.
Tusen takk for besøket Camilla og Alexander, for all moroa og for innføring i gresk kultur.
Med litt antiklimaks ombord, hadde vi to dager som vi ordnet vi litt i båten, hadde et par turer til på land og så satte vi kursen mot Malta.
tamaraseiltur 
Legg igjen en kommentar