Anne var med ut på havet! Det var fantastisk moro å få dele noen overnattinger, uten land i sikte, med henne ombord. Og vi storkoste oss. Vi fikk fisk, vi mistet en stor en, vi så solnedganger og soloppganger og hadde mye moro, og selvfølgelig leste vi bøker.

Landkjenning skulle vi få på Tanna, Vanuatu. Vi hadde lest om vulkanen der, en aktiv og lett tilgjengelig vulkan. Vi hadde ikke så store forventninger, men vi kom nærme land da det fremdeles var mørkt, det lyste fra vulkanen. Spenningen steg, skal vi virkelig få se en aktiv vulkan?

Bukten vi ankret i var kjempeidyllisk, det var flere landsbyer i nærheten, og vi fikk avtalt vulkantur med lokal sjåfør. Dagen brukte vi på landsbytur, der vi ble tatt godt i mot av de lokale, og fikk høre om syklonen som rammet i mars 2015. De mistet alt, men ingen døde. De hadde søkt ly i skolebygg. Fortellingen er heftig, men de vi møter er glade mennesker, og de har fått gjenoppbygd veldig mye av hus og hjem.

På ettermiddagen var vi klare. Nå skal vulkanen Yasur besøkes. Det kiler litt i magen, og vi har jo hørt den i løpet av dagen, det er litt aktivitet i bukten vi ligger i form av røyk og kokende vann noen steder.

Så stod vi der, ved foten av en bludrende vulkan, mens det ble danset «kan vi få komme opp på vulkanen»-dans, og da spørsmålet ble ropt på slutten av dansen, svarte vulkanen med bulder og brak. Vi fikk blomster rundt halsen, og så startet turen til toppen. For en følelse av rå natur det gav oss.

Det var ubeskrivelig å komme opp på vulkanen, og da mørket senket seg ble det bare heftigere og heftigere. Vi ville ikke gå fra dette spektakulære og fantastiske fyrverkeriet. Trollbindende og rått.

Etter to dager på Tanna var det på tide med litt sivilisasjon igjen, vi trengte å handle litt og sånn, og satt kursen for Efate og Port Vila. Der fikk vi en snau uke med litt «byliv». Det ble restauranter, og nye bekjentskaper. Et australsk par holdt oss med selskap en kveld og det resulterte i «øyarundt»-sightseeing med Alistair, en veldig koselig newzealender, de kjente godt og introduserte oss for. Han hjalp oss også med ny propell til påhengeren vår. På turen fikk vi badet i «den blå lagune», og jammen slengte ikke alle seg uti med tauet som hang til slik bruk. Alistair, (i femtiåra) var første mann uti, lekenheten har vi alle sammen.

Det har vært superbra med besøk hjemmefra, og mye moro fikk vi opplevd sammen.

Tusen takk for besøket, Anne.

Tamara satt kursen nordover etter besøket, og etter et døgn kom vi til Santo og byen Luganville, hvor vi er nå.

Sailing Tamara Uncategorized friends visiting Sailing Sailing Tamara seiling Tamara Tamaraseiltur Vanuatu vulcano vulkan