Vi gledet oss skikkelig til Tahiti. Ikke på grunn av paradisfaktoren, men rett og slett på grunn av by. Mulighet for både båtfiks og litt fornyelse av garderoben er stas. Slitasjen fra sol og salt tar ikke bare hardt på båten, men bikinier og t-skjorter faller fra hverandre. Det er fire måneder siden vi bunkret i Panama, så litt påfyll av basismatvarer trengs også. Fire måneder siden store matbutikker, klesbutikker, seilmaker og restauranter, ja vi gledet oss.

Papeete er en «liten storby» og den svarte til våre forventinger. Vi ligger midt i by’n, men inntil en kjempefin park, så det er både fint og mye folk å se på. Parken brukes aktivt både til trening, piknik, Pokemonjakt (jadda vi har fått med oss det), lek og moro.

Denne måneden er det Heivafestival og det store er sang- og dansekonkurransene, samt padling og noen lokale «idretter». Litt skuffet ble vi da vi skjønte at det foregår på arenaer utenfor by’n, og 17-mai-stemningen mangler, men vi dro på finaleshow og det var noe av det flotteste vi har sett. Dans og kostymer, trommer og musikk var helt rått. De har over hundre dansere på scenen i hvert nummer, like mange menn som damer, alle aldre, og de er kjempeflinke. Hoftevrikking og grasiøsitet som stive nordmenn bare kan drømme om. Innimellom var det sangnummer med lokal tradisjonell sang, og det er litt mer spesielt. Det er umulig å beskrive det, men koret sitter i ring, damer og menn, det er noen ganger trommer og strengeinstrumenter til og de synger høyt. Særlig damene synger med skarpe, høye toner, så selvom rytmen er kul, er det litt vanskelig å like det.

På grunn av alt dette er det mange langturseilere som stopper her for en uke eller to, og dermed har vi vært en stor gjeng med båter som har møtt hverandre tidligere på turen, samt noen nye. Wilhelm ligger selvfølgelig ved siden av oss, i tillegg har vi vært en del sammen med Jonas i Alma (svensken), Sonrisa (Leslie og Andrew med venner, Las Vegas), Omweg (Ilona og Franz fra Nederland) og et par andre av båtene på brygga.

Vi har hatt noen koselige kvelder både på land og ombord.

I Tamara er vi nå bare to igjen, siden Anders reiste tilbake til Norge på søndag. Ett år har han vært på tur, og med oppholdet på Cuba, har det blitt fire måneder sammen med oss. På fredag hadde vi en skikkelig avskjedsmiddag sammen med Wilhelm, i Tamara, og etterhvert kom en del fra de andre båtene innom. Vi har satt pris på ekstra mannskap og mye moro. God tur hjem, Anders.

Tamara seilte videre til Mo’orea på søndag ettermiddag, her blir vi noen dager sammen med Wilhelm.

Tilslutt: 2. august har Tamara vært på tur i ett år, det har vært fantastisk og vi gleder oss til det neste også.

Sailing Tamara Uncategorized Langtur livetombord Sailing Sailing Tamara seiling Taiti Tamara Tamaraseiltur