LarsFredrik og jeg har nå seilt helt til Kanariøyene og vi har blitt et supert team. Vi snakker stadig om hvor mye vi gleder oss til å seile med mannskap og å være flere ombord, både på grunn av det tekniske og det sosiale, men å være to har også vært fint.

Jeg er heldig fordi Lars-Fredrik er stødig, trygg og holder på avgjørelser. Ingen usikkerhet eller vingling, men saklige diskusjoner om vær og valg av rute og seil, samt nærgående lasteskip (også klarer han seg heldigvis med litt lite søvn i perioder…). Erfaringene hans fra Valhall er kjempefine og viktige å ha med i dette. Vi tester våre grenser, men på en trygg og sikker måte. Vi deler opplevelser som bare er der og da og bare våre.

I Porto Santo fikk vi laget oss et merke, og la igjen et spor etter Tamara for noen år (…), slik Valhall gjorde i ’98 og mange før og etter dem. Vi frisket det opp litt og satt Tamara ved siden av, før det var på tide å forflytte seg. Vi var klare til å heise seil igjen.

Å være på langtur handler om nye og anderledes opplevelser. Viktigheten av fleksibilitet og muligheten til å høre på andres erfaringer ser jeg mer og mer betydingen av.

Fra Valhall-turen husket Lars-Fredrik de små naturreservatøyene, Salvagen, mellom Madeira og Kanariøyene. De kan besøkes, men kun ved lite vind og bølger, og det ble ikke stopp der forrige tur. Vi søkte om ankringstillatelse og håpet været ville være på vår side denne gang.

I tillegg hadde vi fra flere langtursseilere og folk i havnen fått anbefalt en tur til Graciosa, en liten øy nord for Lanzarote, så vi så for oss det som første stopp på Kanariøyene. Været stemte bra for en to-/tre-døgnstur og SunTrip var med å planlegge.

Det første døgnet ble det motorseiling for å rekke Salvagen-opplevelser, og det var verdt det! Vi ankret opp i en liten bukt, der de to beboerne (ja, det er bare to) holder til. Vannet var det klareste så langt på turen, 15-20 meter sikt, mye spennende fisk og fantastisk snorkling og dykking, også 26(!) grader da.

På øya fikk vi omvisningstur med en av «vokterne», for å se på fuglene og et sjeldent kryp med fire ben og hale. Vi spiste lunsj på verandaen deres, og oppservante Stine la merke til en postboks. Noen heldige utvalgte familiemedlemmer får derfor selvstemplet (skipper’n ordnet det) postkort fra Salvagen.

Det kan ikke beskrives hvordan det er å kunne stoppe i et lite paradis midt i en etappe midt på havet. Vi ble hele dagen, og avsluttet med grilling i SunTrip, før vi lettet anker da mørket kom, og satte kursen mot Graciosa. Vinden var mot, men vi krysset hele natten og dagen, stod fint på ett ben.

I et allerede litt langt blogginnlegg, kan jeg allikevel ikke utelate dette med fisking. Med en gang vi er ute av havnen eller har lettet anker, er snøret i vannet. Vi har kjøpt masse fancy kroker, hørt på utallige tips fra både lokale fiskere og andre seilere, men å få fisk virker så og si umulig. Alle båtene vi møter holder på med det samme, og det er hard konkurranse om å få den første fisken. Så beit den på! En fin dorado (gullmakrell) på halvannen kilo. JIPPI! Det var kjempekult og vi gleder oss nå til mange flere.

Vi kom til Graciosa akkurat da mørket senket seg. Vi fikk plass i havnen, begge båtene, og våknet til mye vind, men trygg havn og super utsikt!

Uncategorized