Etter avreise fra Drøbak søndag kveld, gikk vi strake veien til Kristiansand og hadde en silkeseilas på ca 24 timer. Vi hadde litt kontakt med Suntrip, langturseilere vi møtte på ARC-treff, og det tok ikke lang tid før de var med på Kristiansandplanen, siden de hadde samme avreisedato som oss, og var på vei ut Oslofjorden i samme stil.

Dette resulterte i en veldig morsom kveld i Kristiansand, med veldig god stemning og langturprat. Heldige som vi er ville Kim være med på turen over Nordsjøen, så også han dukket opp til middag i Kristiansand. Vårt siste måltid i Norge ble på Indisk restaurant, helt herlig!

Vi gutset på fra Kristiansand allerede tirsdag morgen kl syv på grunn av gode værmeldinger. Klare som bare det alle tre, med tretimers vakter fra start. 🙂 Det var meldt god vind i begynnelsen, deretter rolige forhold, men seilbart. Og turen ble fantastisk!

Frisk bris og en del regnskyll første døgn, men håndterbart, og premien var fullmåne og stjernehimmel mot morgengry. Soloppganger og solnedganger er fantastiske til sjøs, og disse dagene er ingen unntak.

Litt utpå morgenkvisten våknet vi ordentlig da en del delfiner møtte oss og lekte rundt baugen på Tamara. Det er virkelig en morsom opplevelse og langturfølelsen kom sigende. I samme slengen fant Kim ut at passet hans var igjen hjemme, så vi så for oss at han blir med en stund til! 😉

Utpå dagen var vi ordentlig nordsjømodus, og vi fikk se de første plattformene allerede i kveldsstemningen. Det er en spesiell følelse å være så langt fra land, men omgitt av så mange mennesker og jobben deres. Vi navigerte oss mellom dem så godt vi kunne.

Onsdag ble det fisking, og jammen beit ikke makrellen på, vi fikk også horngjell og fjesing. De to siste er ikke så populære ombord, så vi beholdt makrellen og en horngjell (på grunn av de grønne beina). Det ble supermiddag med nypoteter, fersk fisk og rømme. Livet ombord altså!!! 🙂

Etterhvert som vi kom inn i trangere deler av den engelske kanal fikk vi kjenne litt på skipstrafikken, men med så drevent mannskap gikk det veldig greit. 🙂 Brighton, målet vårt, begynte å nærme seg og stemningen steg sammen med varmen. Vi passerte «The white cliffs of Dover» og følelsen over å ha seilt virkelig langt kom over oss alle tre. Vi ankom Brighton på ettermiddagen lørdag, og etter fortøyning og immigrasjonsfiks, tok vi en dusj og gjorde Brighton! Tusen takk til supermannskap Kim, dette var gøy! 🙂

Uncategorized