2. august 2015 satte vi seil og reiste ut fra Drøbak med Tamara. Det var etter en tårevåt avskjed på brygga, og med mange sommerfugler i magen, at vi så hjemmehavna bli lengre og lengre borte.

Båten var pakket og klar, og vi var klare, for et eventyr vi ikke hadde planlagt i detalj, men det skulle vare i to år, og vi hadde lyst til å seile i Stillehavet. Eventyr har det vært, og da alt fungerte så fint, ble det naturlig å seile hele veien tilbake til Norge – jorda rundt. Vi har opplevd utrolig mye fint og vi har sett nydelige steder og fått fantastiske nye bekjentskaper, men vi har savnet alle hjemme, og vi gledet oss veldig til å se alle igjen.

Da planen om å seile Tamara tilbake til Norge var lagt, og da vi kom til Europa, steg forventningene om å se alle igjen, og å få den norske sommer’n som vi «pleier» mer og mer. Da vi krysset grensen til Norge, ble det både jubel og gledestårer ombord.

3. juni 2017 satte vi seil, etter den første natten med Tamara i norske farvann, og målet var hjemmehavna i Drøbak. En liten anelse hadde vi om at noen ville møte oss på veien, men vi hadde egentlig ikke peiling. Alle båtene som kom, alle som hadde giddet å gjøre en innsats for å kunne ta oss i mot på brygga. Det er så stort, vi er så heldige som har så mange fine folk i livene våre, og en kan jo lure på hvordan vi egentlig kunne reise av gårde fra det.

Vi kom hjem til et land hvor alt fungerer. Offentlige ansatte er ikke korrupte og ingen andre heller, vi har det fint, folk som trenger hjelp får hjelp, og nå er det sommer. Kveldene er lyse, vi klarer ikke å legge oss, alle har litt ekstra energi, alle gleder seg til noen varme dager, til bading og til ferie. Vi er hjemme.

En slags hverdag har det blitt, og Lars-Fredrik trives med utfordringene en vanlig arbeidsdag gir, samtidig som Tamara har blitt lettet for alle ekstra «langtur- og helårsboligting», hun flyter ca. 15 cm høyere i vannet. Undertegnede har litt mer fri, og nyter besøk hos venner, fiksing og ordning.

Tre dager etter hjemkomsten stilte vi på onsdagsregatta, og for en morsom kveld. Seiling på bane, med hyppige seilskift er jammen noe helt annet enn det vi har drevet med. Det ble Færder’n og to onsdagsregatter til, før sommerferien fra regattaarrangementer kom. Vi gleder oss til mye videre seilglede og høstserien med mange nye utfordringer.