Atoller, perler og drømmedykk

Ahe, vår første atoll, så vi i morgengryet den 27. juni. Vi hadde hørt og lest at det kan være tøff innseiling på grunn av strømmen gjennom de små passene, og vi kom med mye vind. Seilene berget vi, så satte vi kursen mot innseilingen. Det ble røft, men Tamara og mannskap kom seg greit gjennom bølgene, skapt av sterk motvind og medstrøm.

Ahe er ca. like stor i omkrets som Læsø, dvs. ca. 7 mil, men så er jo land bare smale øyer rundt en stor lagune. Vi kunne så vidt se til den andre siden ved klart og fint vær. Da vi kom lå det en dansk båt der, Havhunden, og vi dro på besøk. Det ble et koselig bekjentskap med et dansk ektepar i 70årene. Og referansen til Læsø var morsom.

Wilhelm kom også etter et par dager og det var fint å være sammen igjen. Nå tar vi følge til Tahiti.

Atollidyll

Tuamotos er mest kjent for perler, og fra gammelt av perledykkerne sine. Nå er det store perlefarmer på mange av atollene, men perlene har sunket i pris, så det er litt tøffere for befolkningen der. Anders var ivrig på å finne perler, så etter en dag med jollesafari, fikk vi på oss dykkerutstyr og hoppet i vannet på perlejakt. Guttene plukket mange fine skjell, men dessverre var det lite med perler, etter tre dykk(!) sank motet litt og da vi fikk litt internett en dag, så vi at sjansen for å finne en naturlig perle er 1:10 000. Vi måtte nok snakke med farmerne…

Vi fikk kontakt med en del av de lokale ungdommene som jobbet med perler da vi en dag la oss til bryggen(!) i landsbyen. Det er ikke så lett å forklare følelsen av å legge til, når det er tre måneder siden sist, det var kult med muligheten til bare å hoppe i land, uten jolletur, og båten ligger veldig stille. Bryggen blir brukt av forsyningsbåten som kommer en gang i uken. Den har med alt øybeboerne trenger, fra dagligvarer til byggematerialer. Det var veldig spennende med andre båter på bryggen, så vi hadde stadig besøk av barn og voksne som kom bort for å prate litt og kikke. Ungdommene fra perleindustrien kunne hjelpe oss litt med perlefangstmuligheter og hvordan de blir «laget».

Fra Ahe dro vi med båten full av perler, både de svarte og de lyse. De er vakre alle sammen, og det blir spennende å se om vi får noen fine smykker ut av det. Et snaut døgns seiling tok oss til Fakarava, en stor atoll, her får en vel plass til hele Danmark inni lagunen.

Fakarava hadde en «stor» landsby i nord, Rotuava, der vi lå et par dager, før vi satte kursen sydover til «dykkerspot» nr. 1. Vi hadde hørt det skulle være veldig fint og hai(!) i syd. På veien lå vi en natt i Hirifa, syd-øst i Fakarava. På stranden, med fantastisk utsikt, hadde Lisa startet servering. Vi fikk komme på middag (drikke tok vi med selv), og hun og mannen disket opp med ceviche, grillet fisk og hummer. Det var et fantastisk måltid og vi betalte noe som tilsvarer ca. 300 NOK. Hun er en morsom dame, og fortalte litt historier etter middagen, også fikk vi med oss en kokosnøtt hver.

Da vi kom til sydenden av Fakarava ble vi møtt av hai rundt båten, og vannet var krystallklart. Det var rimelig skummelt første gangen vi stakk tåa nedi, men etterhvert skjønte vi at de ikke brydde seg, og vi hoppet uti. Dykkene topper alle de tidligere på turen, og vi sitter igjen med en følelse av å være «verdens heldigste». På kvelden ble det pizzafest og feiring av Ann-Helen sin bursdag. Pizza’n ble servert av Sean Connery (hvis noen lurte på hvor han ble av etter han drev i land sammen med bond-damen på slutten av filmen), på et lite familiedrevet resort. Pizzaovnen er selvbygd i vannkanten og det smakte helt nydelig. Vi spiste det vi orket og en god del til.

På fredag heiste vi seil og satte kursen for Tahiti. Vi kom frem på søndag og her er det «storbyliv» med både butikker, restauranter og uteliv. Helt topp det også.