Søndag 22. november kl 13:00 gikk starten på ARC. Verdens største havseilas. Som tidligere skrevet var Tamaracrew spente, klare og vel forberedt. Vi hadde også skikkelig lyst til å seile litt bra. En ekstra motivasjon er også de «store gutta» som stiller; Team Brunel f.eks.
Lars-Fredrik seilte i 1998 med Valhall, og med en gjeng eventyrlystne gutter, gooswing og pågangsmot tok de klasseseier, «line honor» og ble nummer åtte over all. De utfordret tradisjonelle veivalg og seilte knallbra. Vi var klare for å teste våre grenser og seilegenskapene til Tamara og se om vi hadde det som kreves.
I Las Palmas ble vi møtt av mange andre med samme mål, og et par bryggeslenger beviste tydelig at dette ville bli hard konkurranse. Båtene er bra utstyrt, mannskapet veldrillet og konkurranselystne, og å krysse Atlanter’n er ingen lek. Midt ute på havet er det bare båten din og mannskapet og det du har valgt å ta med.
Og turen vår inneholdt ALT!
Det startet hardt med mye vær, vi hadde rev i storseilet og spridd fokk i 30 knops vind. Andre døgnet røk festet til spinnakerbommen, men med gutta på Tamara var dette bare et lite set back, nå er festeanordningen mer permanent, med dynema, et gammelt vinsjehåndtak og diverse mekk.
Så roet vinden seg og vi kunne bade, fiske, og teste de andre litt mer lekne forseilene vi har ombord. Dessverre røyk knuten i toppen av fallet, og seilet kom ned i en fart! Martin fikk sin første tur i mastetoppen! Han er en tøffing, og jammen fikk vi ikke tredd nytt fall tilslutt. Spinnakeren kunne endelig heises. Etter dette har det vært et par røkne skjøter, et par turer til i mastetoppen på Martin, og spinnakeren ser ut som et skikkelig lappeteppe med masse små hull som er teipet. Fokka er ikke teipet enda, så den har et par kikkehull i passe høyde.
Det har vært flyvefisk, høyt og lavt, på dekk og i cockpit. Stjernehimler av en annen verden. Fullmåne nesten like sterk som solen, store bølger, «flatt vann», delfiner som leker, hvalbesøk og avkjølende timinutters regnbyger med masse vann!!!
Mannskapet vet vi har seilt hardt, er slitne og kjempefornøyde og vi har virkelig gjennomført drømmeregattaen. Det er en «once in a lifetime» opplevelse, og undertegnede kan love roligere seiling under andre forhold videre. Vi har tøffet oss og vunnet vår seier og fortjente plassering! 🙂 Utseilt distanse: 3150 nm
HURRA for Tamaracrew; Skipper-Lars, Brødbakings-Gina, Mastetopp-Martin og Ror-Bjørn.
tamaraseiltur 
Legg igjen en kommentar